Panikk…Av Krusningene På Vannet
Photo by Craig Adderley from Pexels

Panikk…Av Krusningene På Vannet

I disse dager føler vi at vi har ekstra god grunn til å føle negative følelser. 

Stress over lang tid er jo ikke bra for oss. Det vet de fleste av oss i dag. Men hva om du ikke klarer å la være å kjenne deg redd? Å tenke på at det går ut over helsen gjør dette bare enda verre, du blir redd for å være redd, og det er jo slettes ikke det vi er ute etter. Å gjøre oss mer redd enn vi allerede er.

Hva gjør vi da?. 

Følelser er en del av den menneskelige opplevelsen, en del av livet. 

Da du var liten var det kanskje helt naturlig for deg å føle det du følte. Var du redd eller kjedet deg så kjente du på disse følelsene. Det var ikke sånn at du var redd for å føle det du følte. Å hvis du husker hvordan det var, så slappet du av med å føle det du følte. Det var ikke sånn at du gjorde det du kunne for ikke å føle negative følelser. Du kjedet deg til det gikk over eller du fant på noe å gjøre. 

I dag er det mange av oss som søker etter å føle oss lykkelig eller ha gode følelser det meste av tiden og negative følelser skal du ha gode grunner for å ha. 

Det må ha hendt deg noe alvorlig i barndommen, du har det vanskelig økonomisk, helsemessige utfordringer, du er ikke tynn nok, smart nok eller må ha andre store utfordringer for at du skal tillate deg å føle negative følelser i nuet?

Eller har du det slik at du kan godt føle deg i elendig humør uten noen god grunn i det hele tatt, og det er okay? Du prøver ikke å “fikse” humøret ditt for å føle deg bedre? 

Mange av oss kan ha det slik at hvis vi våkner på morgenen og føler oss i dårlig humør, så leter vi utenfor oss selv etter gode grunner for at vi føler som vi gjør. Har du det slik?

Vi føler at vi må ha en spesifikk og god grunn for å føle som vi gjør.. 

Selv om alt rundt deg tilsier at du skal føle deg på topp, hele livet ditt er et speilbilde på lykke, så kan du våkne opp og føle deg i elendig humør. Hvor skal du da finne en god nok grunn til å føle som du gjør? Kanskje ser du til fortiden din for å ha en god nok grunn til å føle som du gjør? Verdenssituasjonen med coronavirus kan være god nok grunn tenker du kanskje. Eller er det noe galt med deg om du føler deg i dårlig humør når alle omstendighetene rundt deg tilsier at du skal være lykkelig hele tiden? 

Når vi begynner å stille oss disse spørsmålene “Er det noe galt med meg når jeg føler meg i elendig humør til tross for at alt i min ytre verden er så bra?” så gjør vi motstand mot følelsen og vi gjør det verre. Vi kjemper mot virkeligheten, i dette tilfellet at vi føler oss elendig. Når vi krangler med det som er virkelig, så er det alltid virkeligheten som vinner og følelsen kan bli uutholdelig. Den forsterkes når vi gjør motstand, helt til vi er på bristepunktet og til slutt gjør det vi kan for å føle oss bedre. Akkurat slik hjernen er konstruert til, å søke nytelse og unngå det som gjør vondt.

Det er som om vi dukker hodet under vann fordi vi vil unngå å kjenne krusningene vannet gjør mot kroppen. Men når vi har vært en stund under vann det blir til slutt uutholdelig og vi må opp til overflaten etter luft. Det tvinger seg gjennom uansett hvor mye vi prøver å unngå krusningene.

Vi prøver kanskje å rømme fra følelsen med å for eksempel å surfe på facebook hele dagen, spise alt vi finner i kjøleskapet, drikker vin for å roe nervene, noen røyker, andre tar kokain og atter andre shopper alt de finner på nett, for å unngå å føle de negative følelsene. 

Når alt kommer til alt, trenger vi egentlig en “god” grunn til å føle negative følelser? 

Hva om vi kunne føle oss redd, trist, angst, urolig, kaotisk, stresset, kjedsomhet og andre negative følelser, uten noen som helst grunn og det var helt okay? 

Vi ville ha gitt slipp på et lag med lidelse, lidelsen vi får med å krangle med virkeligheten, som igjen skaper spenning og stress i kroppen. Panikken i seg selv kan du føle, men når du føler panikk fordi du føler panikk blir det plutselig uutholdelig.

Aksepter at vi har alle spektre av følelser, at vi ikke trenger noen som helst ytre grunn til å føle det vi gjør inni oss og at det er helt okay å kjenne krusningene mot kroppen uansett hvor kraftige de er. Å tillate krusningene å være der uten å prøve å flykte eller undertrykke de, krangle med de om at de ikke burde være så sterke eller være der i det hele tatt, gir oss fred i sinnet.

Gi deg selv tillatelse til å føle negative følelser uten noen som helst grunn, bare la deg føle som du gjør uten diskusjoner.

Kanskje vi klarer skape fred i vår egen verden selv om vi føler oss sint? Hva tror du?

-Eli 

Legg igjen en kommentar