MAMMA’S GAVE

MAMMA’S GAVE

Mamma gav meg aldri opp, aldri! Jeg elsker henne for det og for at akkurat hun ble min mamma. <3

Hun gav meg en lærdom en gang, som jeg tenkte å dele med deg her. Kanskje hun slik kan hjelpe deg også; med å oppnå noe du drømmer om, selv om hun ikke lever lenger?

Det er så skremmende å mislykkes med noe, at vi ikke en gang ønsker å starte.

Den gangen jeg fikk velge tomt i en ny gate i byen, er ett godt eksempel på det.

Det var forresten en venn av meg som fikk meg til å sette meg på en liste; der det skulle trekkes hvem som fikk velge tomt først og nedover i rekkefølge; så takk til han også. Jeg hadde drømt om stabilitet i livet, men jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle bygge hus, og ikke hadde jeg troen på at jeg skulle få noe lån til å gjøre det heller. Men jeg satte meg på listen, litt for den der lotto følelsen det gav meg vet du. 🙂

Jeg vant trekningen og fikk velge først, utrolig nok. Jeg bruker ikke vinne i lotto, men denne gangen var det vist min tur. Jeg vinner slike ting jeg ikke får bruk for var tanker som for gjennom hode. For «Hva skal jeg med en tomt, jeg får jo ALDRI lån til å bygge noe hus?» tenkte jeg.

Jeg hadde INGEN tro på at jeg kunne få lån.  

Det samme sa pappa.

Men mamma var av en annen mening.

Hun sa at jeg kunne i det minste PRØVE å gå i banken å høre hva de hadde å si?

Jeg og pappa sa at det er ikke vits, vi hadde OVERHODE ingen tro på at jeg skulle få noe lån aleine og i tillegg uten egenkapital, det er ikke sjans i havet!

Mamma gav seg ikke, jeg kunne i det minste prøve sa hun.

Jeg lurte på hva vitsen var, i og med at det var så godt som umulig at jeg skulle få lån?

Det spiller jo ingen rolle om du får ett nei, sa hun, men da har du i hvert fall prøvd.

Og hun gav seg ikke!

Til slutt gav jeg etter og gikk i banken.

Jeg gjorde det bare for at hun skulle bli fornøyd og slutte å mase om det.

Og jeg så til slutt fornuften i det hun sa heldigvis, om at det tross alt ikke var så farlig om jeg fikk ett nei. Hun fikk det liksom til å virke litt mindre skummelt å gjøre ett forsøk.

Men jeg måtte mote meg opp, for det var ikke bare bare å gjøre noe jeg aldri hadde gjort før, og i tillegg å gå inn med troen på at jeg ikke kom til å lykkes.

Mannen jeg møtte i banken var en enldre mann, rolig og sindig.

Han var en skikkelig hyggelig mann.

Omsorgsfull skulle det vise seg, veldig forståelsesfull og hjelpsom.

Å han gav meg klarsignal til å bygge.

Jeg gikk ut med hakeslepp for å si det mildt.

Det jeg overhode ikke hadde hatt noen tro på skulle være mulig, var mulig likevel!

Her er hva mamma lærte meg i korte trekk og som kanskje du også kan dra lærdom av:

#1 Ikke overtal deg selv til å ikke forsøke i det hele tatt

Mamma lærte meg at selv om det er veldig stor sannsynlighet for at jeg mislykkes med noe, at jeg ikke får det svaret eller resultatet jeg kunne tenke meg, så er det verdt å prøve å gjøre ett forsøk.

Ikke overtal deg selv og finn alle gode grunner til at det ikke kommer til å fungere. Det skaper frykt for at du kommer til å feile, og frykt følelsen får deg ikke til å ville gjøre noen forsøk overhode. Den får deg til å ville gjemme deg og unngå faren isteden.

#2 Se for deg det du potensielt kan tape ved ikke å forsøke

Se for deg at det du skal frykte mest, er resultatet du kunne ha fått; hvis du hadde prøvd; men du gjorde det ikke, fordi du var for redd til at det ikke skulle gå.

Jeg hadde tapt huset jeg bor i, hvis jeg ikke hadde prøvd!

Jeg hadde den gangen ett hus å tape! Jeg hadde ikke hatt noe hus, fordi jeg hadde ikke til hensikt å gjøre ett forsøk en gang, fordi jeg var redd for ett nei.

#3 Tenk på hva det verste som kan skje er. Er det verre enn slik du har det i dag?

Selv om noe er skummelt og vi ikke har gjort det før, selv om vi ikke har troen på at det skal gå, så gjør det likevel!

Det mamma gjorde med meg, var at hun viste meg hva som kunne gå galt før jeg gikk i banken og at det faktisk ikke var verdens undergang hvis jeg ikke fikk lån. Å det hadde hun jo helt rett i. Jeg hadde jo bare vært i akkurat den samme situasjonen jeg var i før jeg gikk i banken; hvis jeg hadde fått nei; og det var jo ikke ille. Da hadde jeg bare fortsatt å leie leiligheten jeg bodde i. Jeg hadde ingenting å tape på å prøve med andre ord.

Så ikke overtal deg selv til at det ikke er noen vits i å forsøke, fordi du er redd for å få ett nei eller ett resultat som gjør at du føler deg mislykket.

Hadde jeg ikke gått i banken hadde jeg ikke fått opplevelsen det er å spørre om lån. Jeg hadde ikke vist hva jeg trenger å vite når jeg går i banken til en annen gang hvis resultatet hadde blitt annerledes. Nervøsiteten jeg kjente og gleden etterpå. Hvordan det kjennes å bli så overrasket.

Mamma overtalte meg til å være modig og gjøre noe jeg aldri hadde gjort før til tross for den store sannsynligheten det var for at jeg kom til å få ett nei og føle meg misslykket.

Har du en drøm som virker umulig? Bruk gjerne mammas visdom, overvinn frykten, skap mot og gå for drømmen din. Du har ingenting å tape og alt å vinne, i hvert fall i følge mamma og nå meg da. 🙂

Takk mamma, for vidsommen du gav meg og for huset vi bor i! <3

-Eli

Dette innlegget har 2 kommenta

  1. Beate Vatnbakk

    Kjære Eli.
    Det er klokt å tenke slik mamman din tenkte. Det aller viktigste er at en prøver og at det ikke er farlig å få nei. Det kan være det enkleste og det mere kompliserte en har lyst til og den eneste måten en finner ut av det er å ta et skritt mot det, slippe lys til. Veldig ofte bærer det frukter. Kanskje ikke akkurat det vi tenkte eller v ille i utgangspunktet, men det kan åpne dører til nye rom.
    Håper du har det bra i Hammerfest. Jeg tenker på deg innimellom og fortsatt tenker jeg at det hadde vært hyggelig å treffes i Akkarfjorden. Vi snakket om denne sommeren, men for mitt vedkommende blir det nok mye Lofoten. Pappa har forlatt denne kloden og det står et småbruk på Vestvågøya som skal avvikles….jeg har lyst å kjøpe det og selv om det aner meg at jeg kanskje ikke har råd, så leker jeg med tanken og som sin mor sa til deg, sier jeg til meg: Jeg skal prøve å følge den lysten så langt jeg kan.
    Hilsen Beate

    1. Eli Henriksen

      Takk for dine refleksjoner!
      Jeg har også tenkt på treffet vi snakket om, men jeg har litt vanskelig for å planlegge så langt frem i tid. 😀
      Vi må vel bare sette en dato å se om det er noen interesse for å møtes? Det hadde vært gøy i hvert fall.

      Jeg så at far din var død, kondolerer så mye. <3 Det høres veldig spennende ut med småbruket. Har du planer om å flytte dit igjen? Ja følg hjertet ditt og se hvor det fører, hvem vet hva du kan få til? Blir spennende å se hva du gjør da! 🙂
      Klæm fra mæ 🙂

Legg igjen en kommentar