Mister du fullstendig kontroll når det gjelder sjokolade? Tro kan flytte fjell sies det, men hvordan bytte ut en tro som ikke er bra for oss med en ny?
Photo by Martin Damboldt from Pexels

Mister du fullstendig kontroll når det gjelder sjokolade? Tro kan flytte fjell sies det, men hvordan bytte ut en tro som ikke er bra for oss med en ny?

Jeg holder på å lære meg å coache meg selv, gjennom Brook Castillo’s selv coahcing skole, og tenkte å dele litt fra min reise med deg innimellom her inne.

Har du noen gang sagt til deg selv at du er fullstendig ute av kontroll? Eller at du ikke klarer å stoppe når du først har begynt? Det føles som at “noe” innvendig har tatt over styringen over deg og du for eksempel roper til barna dine, spiser, drikker eller spiller spill uten å klare å stoppe? Kanskje du er som meg at når du først har begynt å spise sjokolade, så klarer du ikke å stoppe å spise sjokolade, før den er fullstendig borte? Eller at “noe” styrer deg til skapene på jakt etter noe som kan lindre din slitne sjel?

Har du sagt til deg selv så mange ganger at du er ute av kontroll at du har begynt å tro på det? Du har jo opparbeidet mange bevis alle gangene du har gjort disse tingene, uten å klare å stoppe, så det er sant, du er totalt ute av kontroll? Du har så MANGE bevis at det bare MÅ være sant?

Det er ikke noen god følelse å kjenne at man ikke har kontroll, spesielt hvis du ønsker å ha det.

Det er en tanke, en tanke som like sant kan være “jeg har fullstendig kontroll”. Å det er du som kontrollerer tankene dine. Når jeg tenker at jeg ikke har kontroll betyr det at det er noe eller noen som har den. Med å fortelle meg selv at jeg ikke har kontroll så gir jeg kontrollen til “noe” eller noen andre, jeg skylder på “noe” utenfor meg selv. Er dette hensiktsmessig?

Hva er fordelene med å tenke at det er du som har kontrollen?

Du gir kontrollen fra deg bare med å si at du ikke har kontroll. Når du har gitt kontrollen fra deg er det noe eller noen andre som må gi deg kontrollen tilbake, du er avhengig av noen andre enn deg selv for å få det bedre. Å velge å tro på at vi har kontrollen selv, gir oss makten til å forandre det vi ønsker å forandre.

Vi velger selv hva vi vil tro på, men det er enklere å si, enn å forstå, i hvert fall synes jeg det. Jeg forstår det logiske i det, men når jeg står der og det føles ut som det er en indre makt som styrer meg, da forstår jeg det ikke lengere.

Dette handler som sagt om vårt trossystem. Ettersom årene går, opparbeider vi oss så mange bevis på det vi tror på, at vi tror at det er slik vi er, og det er ikke noe å gjøre med. Det er greit når det gir positive konsekvenser det vi tror på, men de negative er det ikke så mange av oss som har lyst til å beholde eller?

Å Bygge En Tanke Bro

For å forandre våre trossystem så anbefaler Brook at vi bygger bro fra hvor vi er i dag til dit vi ønsker å være. Dette fordi det kan være vanskelig for mange å gå rett fra for eksempel jeg er stygg til jeg er vakker. Hvordan vi bygger bro fra der vi er i dag til dit vi ønsker å være, er å begynne med en setning som vi tror på i dag. Begynn med noe nøytralt, som for eksempel jeg er ett menneske. Det er noe du tror på og vet er sant. Når du har sagt dette til deg selv mange ganger nok til at det er blitt en innebygd sannhet så kan du fortsette med å si for eksempel jeg er født vakker. Det må fortsatt være noe du føler du kan tro på, noe som føles sant ut for deg. Vi er alle forskjellige her, slik at noe som føles sant ut for deg gjør det ikke for meg. Bygg deg oppover:

Jeg er fremdeles vakker inni meg.

Av og til føler jeg meg ganske pen.

Jeg er pen.

Av og til føler jeg meg faktisk vakker.

Alle mennesker er vakre på sitt vis.

Jeg er vakker.

Ja du forstår forhåpentligvis hva jeg mener med å bygge bro? Du går fra det du tror på i dag og bygger bro til det du vil tro på i fremtiden. Det krever selvfølgelig at du øver på det du vil begynne å tro på; hver dag; akkurat slik du har gjentatt det du tror på i dag; mange ganger; før du trodde på det. Si til deg selv flere ganger om dagen “jeg er ett menneske” helt til det kjennes sant ut for deg. Så går du over til å øve deg på for eksempel jeg ble født vakker. Så øver du deg til du tror på det.

Så tilbake til jeg er fullstendig ute av kontroll. Det er vi som tenker og det er dermed vi som har kontroll over tankene våre. Fullstendig kontroll over tankene våre og dermed også hva vi føler. Vi har ikke kontroll over hva andre gjør, men vi har kontroll over hva vi får det de gjør, til å bety. Andre har ikke kontroll over tankene dine, de er dine. Husker du boken “Men tankene mine får du aldri?” av Sverre Asmervik? Jeg synes tittelen passer så fint inn her og de er så sanne!

Hvis du ikke tror du har kontroll så vil du være oppmerksom på alle situasjoner der du ikke har kontroll og slik få bekreftet at du har helt rett. Men hvordan skal vi begynne å tro på noe vi ikke har bevis for? Du ser jo at du overhode ikke har noe kontroll rundt sjokoladen, det hjelper ikke akkurat å si til en selv: “Jeg er har super kontroll” når bevisene på det motsatte hagler rundt deg.

Nøkkelen er å bygge bro her også.

Dette krever at du trener hver dag.

Hvis din daglige tanke er at du ikke eier kontroll, så kan du for eksempel begynne med å si: “Jeg har av og til kontroll når jeg er i nærheten av sjokolade. Det er ikke alle gangene jeg mister kontroll rundt sjokoladen. Mellom klokken 14 og 16 har jeg kontroll når det kommer til sjokoladen. Til slutt er du så nærme “jeg har fullstendig kontroll i nærheten av sjokolade” at det føles som en sannhet.

Å hva sitter jeg å spiser mens jeg skriver dette mon tro? Jo sjokolade. 😉

Nå er det bare å øve seg. Jeg øver meg med å si at det er jeg som har kontroll og velger selv hvor mye jeg spiser. Det kan være at jeg spiser masse sjokolade, men kontrollen er hos meg selv, om jeg helst skulle sett at jeg valgte å spise mindre. Jeg gir ikke kontrollen fra meg. 😉

Klarer jeg å tro på det til slutt, at det er jeg som har kontroll?

Tiden vil vise.

-Eli

Legg igjen en kommentar