Jeg har ett problem
Image by Ryan McGuire from Pixabay

Jeg har ett problem

Jeg krangler med virkeligheten. Jeg vil at det som er slik det er, skal være anderledes.

Jeg tror mange ganger at problemet er omgivelsene jeg befinner meg i, altså det som skjer rundt meg. Jeg er fullstendig overbevist om at det er alt jeg har å gjøre som gjør meg stresset, at det er fordi noen oppfører seg på ett vis jeg tenker er uakseptabelt som stresser meg, at jeg hører at min datter blir holdt utenfor av jentegjengen på skolen eller at jeg kommer for sent igjen til min datters fiolin øving som er problemet. Når jeg blir coachet av andre sier jeg alt dette som om det er fakta, samtidig som jeg sier at jeg vet at det bare er tankene mine, men…. 

Jeg vet med andre ord intellektuelt at det ikke har noen betydning hva som skjer rundt meg i forhold til hvordan jeg føler meg, men det er utrolig utfordrende å ikke tro dette, fordi det oppleves så sant. 

Hvorfor?

Fordi jeg tror så sterkt på det jeg sier til meg selv angående det som skjer utenfor meg. 

Fordi jeg tror at disse tankene er sannheten. Og i tillegg tror jeg gjerne at hvis jeg ikke føler meg misserabel i forhold til disse tingene så bryr jeg meg ikke heller. 

Jeg er hellig overbevist om at det jeg tenker er sant. Kanskje underbygges denne troen med at andre har lignende tanker også. Når du opplever at andre tenker i samme bane som deg, ja da MÅ tankene dine være sanne, ikke sant? 

Vi kriger inni oss selv med det som skjer i virkeligheten og sier at det ikke burde være slik det er og denne krigen skaper hissige vibrasjoner inni kroppen vår. Er det derfor det er krig i verden, fordi vi synes at virkeligheten skulle ha vært anderledes?

Vi vil ha rett. Vi er hellig overbevist om at vi har rett. OG det kan være vi har rett også. Men når vi sier til oss selv at det burde være anderledes enn det er, da krangler vi med virkeligheten. 

Ungene burde plukke opp klærne fra gulvet og legge de i skittenkleskurven, men de gjør det ikke. Noen du er glad i burde ringe deg oftere men gjør det ikke, eller katten burde ikke miste håret på kroppen slik den gjør. Hva skjer i kroppen din når du tenker dette og virkeligheten er en annen? 

Stress

Du skaper innvendig stress i kropp og sinn, mer enn nødvendig, fordi du sier at virkeligheten burde være anderledes enn den er. 

Kanskje vi reagerer med sinne eller blir lei oss når vi føler det slikt? Eller trekker oss tilbake og ikke ønsker å ha noe å gjøre med noen?  

Når har det ført noe godt med seg når du reagerte med sinne eller andre negative følelser?

Som jeg sa innledningsvis, så synes jeg det er veldig frustrerende å stå midt oppi noe som jeg føler er sannheten eller fakta, men intelektuelt vet jeg at det er bare min tolkning av det hele som skaper spenningen i kroppen min.

Det kan faktisk hende det er sant det jeg tenker, men det hjelper meg ikke. Fortsetter jeg å tenke og tro på de samme tankene, vil fokuset mitt værer rettet mot det og alt hjernen min “ser” underbygger disse trossystemene og jeg kommer til å fortsette å skape stress i kroppen min. 

Det er umulig å forandre på virkeligheten

Å få hjelp av noen utenfra for å se hva som skjer litt tydeligere var godt. Bare lufte tankene sine til noen, en venn, en kollega, en tante eller en coach kan gi litt slipp på spenningen, gi et annet perspektiv på ting, slik at jeg kommer meg ett hakk videre og ser ting klarere.

For det er umulig å forandre på virkeligheten. Virkeligheten er som den er uansett hva det gjelder. Om jeg sier til meg selv at mamma skulle ikke ha blitt syk og gått bort når hun gjorde det, så krangler jeg med virkeligheten og skaper en forferdelig stress i kroppen. Jeg kjenner tristheten velte inn over meg og jeg blir skikkelig tynget ned av sorg.

Hvis jeg tvert i mot tenker at det var akkurat det hun skulle, for det var det hun gjorde. Jeg bestemmer ikke over liv og død takk og lov, og det var meningen hun skulle dø når hun døde. Hvordan kunne det være anderledes? Å nå sier jeg ikke at vi skal hive leger over bord og ikke gå til de når vi er syke og gjøre det vi kan for å holde oss friske. Men når vi dør så dør vi, da er det det som er meningen.

Det høres kanskje brutalt ut, men tenk etter, hvordan kunne det ha vært anderledes? Det er virkeligheten. Det er sannheten.

Å Akseptere virkeligheten som den er

vil gi fred i kropp og sinn i stede for stress. Har du en tanke som stresser deg så bare se for deg hvordan livet ditt ville ha vært foruten den. Som regel vil det skape en form for fred eller ro.

Jeg har begynt å tenke på disse “utfordringene” som min vei til å bli kjent med meg selv. Jeg har arbeid å gjøre med meg selv, når jeg lar meg stresse av ytre ting.

Men jeg vet at hvis jeg klarer å coache meg gjennom disse tingene og slutte å stresse over det, vil jeg være et rikere menneske på andre siden. Det er en pågående prosess, men med litt mer forståelse i dag enn jeg hadde i går, er det kanskje håp i tunnellen for at jeg kommer meg gjennom til andre siden en dag, eller hva tror du?

Har du lyst til å teste ut coaching? 

Ta kontakt med meg på telefon 91857255 eller send meg en melding på messenger.

-Eli 

Legg igjen en kommentar