HJELP!

HJELP!

Jeg føler at jeg har måtte spurt veldig mange om hjelp i det siste. 

Tanken på at jeg har måtte spørre så mange om hjelp har ført til at jeg har følt meg super stressa. Jeg har tenkt at jeg spør altfor mye om hjelp, jeg har fått hjelp også, jeg føler bare at jeg skulle ha fått gitt tilbake det dobbelte, men jeg vet ikke hva jeg skal gi?

(har du noen gode forslag så tar jeg imot med takk!)  

Jeg har hatt hodepine opp til 5 dager i strekk.

Jeg sluttet å coache meg selv.

Jeg begynte å storm spise igjen. 

Og har følt meg enda mere stressa fordi jeg har storm spist og følt meg i enda dårligere form i både kropp og sinn. 

Er du som meg at du går i fellen om at det er de ytre tingene som gjør deg stresset? 

Selv om jeg nå er utdannet life coach så “ser” jeg ikke alltid hva det er som skaper følelsene mine. Jeg vet at det er tankene mine som skaper følelsene mine, men av og til er det vanskelig å tro på at det ikke er de ytre hendelsene som gjør det. 

Lea Victoria startet på skolen denne høsten. Jeg har enda ikke fått til å logge meg inn på den jæ…. portalen de vil at vi skal bruke. Trenger du hjelp til å logge deg inn så må du google deg frem til svaret og selv da skal jeg si deg at du sliter med å logge deg inn. 

Det føles ut som at det er en sannhet når jeg tenker de tankene jeg beskrev ovenfor her. Jeg føler meg skikkelig forbannet bare jeg tenker de.

Er det sant det jeg skriver? Hvem vet, det kan hende det er super enkelt å finne ut hvordan du skal logge deg inn eller kanskje det er så inviklet som det virker for meg? 

Men tjener det meg å tenke slikt? 

Kanskje tenker du at det er ikke noe man velger om det tjener oss eller ikke, det er fakta og ingenting å gjøre med. Ytre ting som jeg ikke har noen kontroll over er det ikke rart at jeg blir forbannet for eller? 

Det er vanskelig å se når man står med hodet midt i det hele, men jeg vet at det er jeg selv som skaper følelsen av å være forbannet selv om det føles berettiget. 

Det store spørsmålet blir om det tjener meg å tenke slikt? 

Det tjener meg ikke å gå rundt å være forbannet fordi jeg ikke klarer å få logget meg inn på foreldre portalen, fordi jeg har det overhode ikke bra når jeg er forbannet og det koker i topplokket. 

Så spørsmålet blir om jeg skal fortsette å tenke på denne destruktive måten eller om jeg skal be om hjelp til å få logget meg inn? Det må da finnes noen som vet svar på dette? Kanskje du vet av noen? 😀 

Det var èn av de ytre tingene. 

Så måtte jeg spørre om hjelp til barnepass når jeg skulle til Tromsø, når pappa som er min faste barnevakt skulle reise vekk, når det ble høstferie og planleggingsdager, når jeg jobber formiddag og SFO ikke åpner før lenge etter at jeg skulle ha vært på jobb og til kursdager. Det har blitt så mye ekstra spørring om hjelp både på pappa, tante og onkel og foreldre til Lea Victorias venner og alle andre for at kabalen skulle gå opp at jeg har tenkt at nå er kvoten nådd, jeg kan ikke spørre mere. 

Så spurte jeg om hjelp til å mure hagemuren. 

Og til å bake kaker til Lea Victorias bursdag som skal feires når jeg jobber natt. 

Bare av at jeg sitter her og skriver alt dette, kjenner jeg stresset presse på i hodet og magen gjør opprør. Ikke fordi jeg har spurt så mye, men fordi jeg sitter her og tenker at jeg har spurt for mye.

Alle disse ytre tingene er nøytrale helt til jeg har tanker om de. Og denne gangen har jeg tydeligvis valgt å tenke tanker som har gjort meg super stressa. 

Det er kanskje sant at jeg har spurt mange og mye om hjelp i det siste, men tjener det meg å tenke slik at jeg blir super stressa og negativ av det?

Blir jeg ett bedre menneske av å gå rundt å ha dårlig samvittighet for at jeg har spurt så mye om hjelp i det siste, få vondt i hodet, stormspise og få pustevansker? Tjener det alle som har hjulpet meg om jeg går rundt å tenker dette?

Det eneste mennesket som merker effekten på kroppen av mine tanker er meg selv. De som har hjulpet meg opplever meg kanskje bare som sur, irritert, trett og i dårlig humør på grunn av tankene jeg har gått rundt å hatt og er det dette resultatet jeg vil ha når jeg møter alle menneskene som har vært så snille å hjulpet meg?

Nei, det tjener meg ikke.  

Jeg er utrolig velsignet som har fått så mye hjelp i det siste og jeg skulle så gjerne hatt noe å gi tilbake, slik at vektskålen på en måte kunne vippet tilbake i balanse. 

Jeg er velsignet som har så mange rundt meg som jeg kan spørre, som har hjulpet meg og det kommer forhåpentligvis en tid der jeg ikke trenger å spørre så mye om hjelp som jeg har måtte gjøre i det siste. 

Å hvis jeg skulle spørre deg om hjelp så kan du si nei hvis du ikke kan eller har lyst, kan du love meg det?

Har du ytre hendelser som du føler gjør deg stresset, forbannet eller trist og som igjen fører til at du stormspiser eller buffrer med å se serier på tv, istede for å gjøre de tingene som tjener deg best? 

Vit at du har fullstendig kontroll og kan forandre på det. 

Første steget som jeg gjorde her, er å bli klar over hva det er jeg har gått rundt å tenkt som gjorde at jeg følte som jeg gjorde. Bare det hjelper faktisk på, å “se” hvorfor jeg føler som jeg gjør og at det er jeg som styrer selv om det ikke alltid føles slik ut.

Så kan du skape andre følelser som tjener deg bedre, med å forandre på tankene dine.

Og du vil dermed møte opp med en helt annen energi og skape ett annet resultat for deg selv som føles mye bedre ut. 

Vi lærer så lenge vi lever, jeg også…heldigvis. 🙂

Eli

Legg igjen en kommentar