Hva er du mest redd for? Å dø eller å leve?
Image by Lothar Dieterich from Pixabay

Hva er du mest redd for? Å dø eller å leve?

Jeg må si at jeg til tider er mer redd for å leve enn for å dø.

Det er så mye å være redd for i livet. Mange ganger kan det føles som at man skal dø, selv om man ikke er i noen som helst fare, og det er så skremmende at man gjør det man kan for å unngå å føle denne reddselen. Det kan til og med forhindre oss i å våge å gjøre noe nytt eller gjøre noe anderledes enn vi har gjort i mange år, fordi vi faktisk tror at vi vil dø hvis vi mislykkes.

Vi vil for eksempel helst ikke bli mislikt, det betyr døden for den primitive hjernen å stå alene.(da vi var huleboere betydde det å stå sammen større sjanse for å overleve). I dag står vi ikke overfor denne faren lengere, men det vet ikke den primitive hjernen og derfor skaper den reddsel i oss, selv om vi ikke er i fare hvis noen ikke liker det vi gjør eller sier.

Så, hva er det du ikke tørr å gjøre?

Nå snakker jeg ikke om virkelige farer som å stå å balansere på ett stup, men farer som den primitive hjernen lurer deg til å tro du kan “dø” av hvis du gjør. Den primitive hjernen vil unngå farer og søker nytelse, det er jobben dens.

Er du redd for å stå forran forsamlinger å snakke? Noen sier de er mer redd for det, enn å dø. (den primitive hjernen igjen)

Er du redd for å dumme deg ut? Redd for å gjøre feil? Redd for ikke å gjøre det perfekt? Redd for at det du gir ut til verden bare skal være middelmådig og ikke blir verdsatt? Er du redd for å føle deg mislykket?

Det du er mest redd for å gjøre, som hvis du gjorde ville gi deg vekst og en følelse av stolthet, men du unngår fordi å gjøre det føles altfor skremmende ut, hva er det?

Kan du gjøre det du er mest redd for å gjøre, hvis det kan gi noe av verdi til bare ett menneske i verden? Hvis det gav bare “litt” verdi til ett annet menneske, ville det være verdt å risikere å føle denne reddselen?

Jeg sier JA!

Men det er drit skummelt…skremmende rett og slett!

Og det er ikke hele tiden jeg klarer å kjenne på denne reddelsen og jeg prøver å unngå å føle den.

Men jeg øver meg hver eneste dag.

Og jeg satser på at jeg blir bedre enn jeg var i går på å kjenne på reddselen, for jeg vil kjenne at jeg lever før jeg dør og jeg vil ikke at reddselen skal styre livet mitt. Det er en av grunnene til at coachingen har blitt en viktig del av livet mitt, jeg vil utvikle meg til tross for reddselen.

Hva med deg, er du redd for noe? Tørr du å gjøre det til tross for reddselen?

-Eli

Legg igjen en kommentar