Er du for gammel til å forandre deg?
Photo by Edu Carvalho from Pexels

Er du for gammel til å forandre deg?

Er det slik at når man når en viss alder så er man blitt for gammel til å forandre seg?

Har man laget seg en historie om hvem vi er så må vi holde oss til den til vi dør?

Hvis vi har nådd en viss alder, så er det liksom ikke noen vits i å ta en ny utdannelse, få en ny jobb eller forandre oss på noe annet vis. Lev med de tingene du har og vær fornøyd med det. Men kanskje har du 10, 20, 30, 40, 50 eller 60 år igjen å leve (ingen av oss vet hvor lenge det er heldigvis), skal du da ikke kunne ta en ny utdannelse eller flytte til ett nytt sted eller begynne med å danse tango eller spare til langt hår, fordi du er blitt for gammel? Det er ei i studie gruppen min som er over 60 år som tar coach utdannelsen. Jeg synes det er fantastisk at hun fremdeles ser at hun har masse verdi å gi til verden og tørr å satse på seg selv og gir seg selv muligheten til å utvikle seg. Jeg har ei tante som er over 70 år og som tar sommerjobb sammen med barnebarnet sitt uten å mukke. Hun er ikke redd for å gjøre noe nytt eller å utfordre seg selv.

Jeg pleide å tenke at jeg var elendig i mattematikk, det lå ikke for meg i mine gener. Jeg var overbevist om at jeg rett og slett ikke kunne lære meg mattematikk. Jeg viste ikke hva jeg skulle bruke matte kunnskapene til når de ble skikkelig avanserte, så derfor forsto jeg heller ikke vitsen med å lære meg det. Jeg er fremdeles ikke noe geni i mattematikk, men jeg klarte å lære meg det, slik at jeg fikk karakterene jeg trengte. Vitsen med mattematikk ble for meg å få gode karakterer og jeg klarte å forandre meg, men det er ganske mange år siden.

I dag er forandringer tungt. Det er ukomfortabelt å forandre seg, det kjennes vanskelig ut.

Kanskje fordi jo eldre vi blir jo mer fornøyd er vi med å sitte på rompa, vi har det vi trenger og ser ikke vitsen med å utvikle oss. Vi fornøyd med hvordan vi er slik vi er i dag. Spesielt hvis vi har en fast jobb som gir oss inntekt hver måned, vi har ett hjem og kanskje vi har familie. Du har kanskje bil, all mat du trenger på bordet og alle tingene du har behov for. Hvorfor skal vi utvikle oss som menneske når vi allerede har oppnådd så mye?

Jeg tenker at å bli en som vokser og som tørr å utfordre seg selv, det er mye morsomere enn å sitte på rompa eller bare gjøre ting på repetisjon fordi vi har så mye allerede. Hvem vet hva vi kan oppnå i livet hvis vi ikke bare nøyer oss med det som er? Ikke fordi vi skal få så mye mere ting og tang, men for å bli mer enn det vi er i dag. Prisen vi må betale for å strekke oss etter stjernene eller en fjelltopp er å føle oss ukomfortabel. Jeg synes i hvertfall at det er vanskelig å ukomfortabelt å forandre meg.

Det er som å løfte vekter.

Det er vanskelig å komme seg til treningsstudoet, løfte vekter er tungt, kanskje er du usikker på hvordan du skal gjøre det og du kjenner deg øm i musklaturen etterpå. Du får ikke resultat med det samme, men når du har gjort dette mange ganger, begynner resultatene å komme og du begynner å føle at du har fått teken på det. Du elsker resultatet som er muskler og en sterk kropp som kommer etter å ha trent flere ganger på rad.

Hva er mulig for deg å oppnå før du dør tror du?

Når du vurderer muligheter så vil hjernen din si at du må se på fortiden din for å se på hva som er mulig for deg. Ikke hør på hjernen din. Ikke se på fortiden din for å finne ut hva som er mulig for deg i fremtiden. Da vil du bare gå inn i repetisjon modus, noe hjernen egentlig synes er behagelig og energisparende. Du må heller se på hvordan du vil være i fremtiden.

Det som er vanskelig og ubehagelig med å forandre seg, er at man må tørre å gjøre noe som man aldri har gjort før, og man må bli en versjon av seg selv som man aldri har vært før. Fordi hvis du skal gjøre noe du aldri har gjort før, så må du også utvikle deg til å bli en som tørr å gjøre de tingene du aldri har gjort før.

Du må tørre å drømme om hvordan du vil være når du allerede har oppnådd det du ønsker.

Være den personen allerede i dag.

Du har allerede gjort det mange ganger i livet med alt du har oppnådd til nå. Du har kanskje ikke vært bevist på at du har gjort det; men du har definitivt gjort det; og du hadde en sterk tro på at det var mulig å oppnå. Du viste kanskje ikke hvordan alle gangene, men du viste at du skulle få det til, for du ville det så sterkt og du levde deg inn i hvordan det ville være å ha det allerede lenge før du fikk det.

Kan vi gjøre det igjen selv om vi er blitt eldre? Er det noen vits i det?

Jeg tenker at det er noe av det morsomste med å leve. At jeg faktisk kan forandre meg til å forhåpentligvis bli en bedre versjon av meg enn jeg er. Hvis jeg setter meg mål som jeg må strekke meg etter så må jeg kanskje utvikle meg til å bli flinkere å se fremover å planlegge. Jeg kan forbedre meg og mine organisajonskunnskaper, bli mer disiplinert, mer ryddig, holde det jeg lover meg selv, bli flink å legge planer. Å faktisk ha noen drømmer som føles umulige ut, men som gjør at jeg strekker meg litt lengere for å forbedre meg vil lære meg selv å kjenne bedre.

Det er en praktisering og en kunst å være muligheten av det livet du tror er mulig, før det har manifisert seg i virkeligheten. Men jeg har gjort det før så jeg vet det er mulig. Jeg har ikke lyst til å være for gammel til å forandre meg. Jeg håper jeg har lyst til å forandre meg og bli bedre til noe hele livet, helt til den dagen jeg dør.

Tror du at du er for gammel til å forandre deg eller strekke deg etter det umulige?

-Eli

Legg igjen en kommentar