Det Er Aldri Det At Jeg Spiser Kake Som Avgjør Om Jeg Legger På Meg
Photo by Abhinav Goswami from Pexels

Det Er Aldri Det At Jeg Spiser Kake Som Avgjør Om Jeg Legger På Meg

Det er ikke det ene kake stykket jeg strekker meg etter og spiser, som gjør om jeg legger på meg eller ikke. 

Det er tankene mine. 

Hvorfor?

Fordi det er hvilken mening jeg gir dette ene kakestykket som avgjør om jeg spiser bare dette ene eller om jeg hiver alle forpliktelsene over bord og spiser 5 kakestykker for så å gå over til å spise 3 skiver brød med nugatti, hele kjeks pakken, en neve nøtter og drikker en halv liter melk til gildet. Jeg spiser til jeg har vondt i magen og mer til.

Hadde jeg stoppet med det ene stykket og bare spist når jeg følte meg sulten og stoppet når jeg var mett, ville ikke dette ene kakestykket hatt noe å si i det lange løp. 

Så hva er det som avgjør hvilken vei det går etter at jeg har spist det ene kakestykket?

1. Hvilken betydning legger jeg i det at jeg har spist dette ene kakestykket?

2. Hva føler jeg eller hva er det jeg ikke klarer å føle på? 

Hvis jeg velger å gi faen så kan tankene være noe sånn som for eksempel dette: 

“Når jeg først har spist ett kakestykke har jeg allerede ødelagt alt, det er jo det jeg har sagt til meg selv hele tiden, det nytter ikke med meg. Jeg er et fortapt tilfelle.”

Photo by Steve Johnson from Pexels
Photo by Steve Johnson from Pexels

Dermed hiver jeg alle planer i søpla og hiver innpå så mye som jeg klarer, fordi jeg også prøver å fylle det tomrommet jeg føler inni meg som er nummer to på lista. 

Har du noensinne hatt det slik?

Bruker du mat for å fylle tomrommet de negative følelsene skaper i deg? Maten blir som en levende person du har ett forhold til. Det er i hvertfall litt sånn jeg ser det. Du forventer at den skal fylle tomrommet ensomheten gir deg. Du har ett nært forhold til maten i stede for å ha et nært forhold til andre mennesker eller deg selv, eller fordi du er stresset og trenger å roe deg ned eller for å fylle tomrommet kjedsomheten skaper i deg. 

Du spiser fordi du ikke klarer å være bare med deg selv, fordi du føler ikke at det er nok. 

Du vil helst bare rømme fra den du egentlig er. Mennesket med alle følelser, både negative og positive. 

Hva kan du gjøre for å ikke spise mer enn et kakestykke?

Når du ser hvilke tanker som gjør at du spiser mer enn du egentlig vil, så kan du også helt bevist forandre på tankene dine. Klarer du å snu tankene til at du har alt du trenger og du kan føle nærhet til deg selv, er mye av jobben gjort. At du klarer å kjenne på følelsene dine vil gjøre at du får tak i hvilke tanker som skaper for eksempel stresset eller ensomheten. 

Hvis du klarer å være med deg selv vil du ikke føle deg avvist av deg selv lengere. For det er akkurat det du gjør for hver gang du spiser eller ser på netflix istede for å føle det ubehagelige i livet. Du avviser en del av deg selv. 

Velg det ubehagelige livet

Det høres kanskje merkelig ut i et samfunn som streber etter å være lykkelig nesten hele tiden, at vi skal velge det ubehagelige i livet. Men det vil gjøre at livet kjennes rikere ut, fordi du vil føle det som at du har kommet hjem, du finner tilbake til deg selv på ett vis. 

Det er ikke enkelt, tro meg, jeg vet, men når du får det til gir det en fantastisk følelse. Jeg har en coach som hjelper meg å se hvordan jeg tenker, for det kan være vanskelig å se seg selv, selv om jeg har verktøyet for å coache meg selv. Og å få hjelp av noen er utrolig effektivt og gir litt ekstra fart og forståelse som jeg ikke helt klarer på egenhand.

Når du klarer å vise deg selv omsorg og fylle tomrommet de negative tankene dine skaper uten å være avhengig av mat eller andre, da kan du godt ta deg et kakestykke og stoppe med det, fordi du er ikke redd for hva du selv føler lengere. 

Å du er ikke lenger avhengig av at andre skal fylle alle tomrommene du føler inni deg, for det klarer du helt fint selv.

Klarer vi å elske oss selv, har vi lettere for å elske andre.

I kjærlighet

-Eli  

Er du nyskjerrig på hva en coach kan hjelpe deg med? Jeg coacher kvinner over 40 år som har lyst til å få et avslappet forhold til mat, slutte å overspise og fråtse. Lurer du på om dette er noe for deg så kan du ta kontakt med meg via facebook her.

Legg igjen en kommentar